DØMT

00:00 I 1989 skjer Norges historiens største flyulykke. 00:05 Så kom ut på scenen en fra Wilhelmsen og fortalte at det har skjedd en charterulykke og at det ikke var håp om noe overlevende. 00:14 55 mennesker mistet livet. 00:17 Det siste han sa, husk du er min. 00:21 Mange mistet sine aller nærmeste og livet ble aldri det samme. 00:26 Hva var det som skjedde og hvorfor skjedde det? 00:28 Følelsen av å leve med spørsmål som aldri har gitt svar, det har jo pregget hele livet mitt. 00:33 Havarikommisjonen konkluderte med at falske deler var årsaken til ulykken. 00:38 Bolten var like hele, så å skylde på det at det er dårlige bolter, det går ikke. 00:44 Men kan det finnes andre forklaringer? 00:48 Det var et ulykket, det er noe som kommer til å svile. 00:52 Hvis du har som jobb og vurderer radardata innenfor rammen av et havari, så bør du bruke flere timer på det enn det jeg har brukt. Og du bør i hvert fall ikke konkludere med at det datasettet jeg har sett på er et frikjennende bevis. 01:08 Snart 40 år senere har Etterlatte funnet nye spor. 01:12 Etter å ha jobbet mye med denne saken nå, så føler jeg at Havarikommisjonen ikke har funnet riktige årsaker. 01:19 Hør Dødsflyet, partner 394, eksklusivt hos Podmy. 01:24 Nå har det gått over 30 år, og jeg mener at både Forsvaret og Havarikommisjonen bør legge alle kortene på bordet slik at vi etterlater kan få noen svar. 01:37 Du lytter til en podcast fra Baton Media. 02:05 Syv måneder. Det var alt det tok. Syv måneder fra domstolene slapp en drapsmann ut i samfunnet igjen, til et nytt liv gikk tapt. I forrige episode hørte vi historien om Niklas. Mannen som begikk et bestialsk hatdrap på 90-tallet. Ledsaget av iskaldt tyveri og ydmykelse av like. Domstolene ga ham 12 år, men trodde ikke han var farlig nok for sikring. 02:37 90-tallets versjon av forvaring. De håpet han ville forbedre seg. De tok feil. I dagens episode skal vi inn i et mørkt kapittel i nyere norsk rettshistorie. Vi skal til en leilighet i Oslo der en straffbar handling ikke utføres med kniv, men med en sprøyte. Vi skal høre om tysting, vittner som skjelver i vittneboksen av frykt for reprisalier, og et lik som blir satt fyr på med rød spritt. 03:11 Og vi skal se på et av rettssystemets mest fascinerende paradoks. Hvordan kan en mann bli blankt frifunnet for et brutalt vepnet bankram, men likevel bli dømt til å betale banken erstatning for pengene som ble stjålet? Til slutt skal vi inn i Høystrett, der Norges øverste dommere bestemmer seg for å bruke det aller kraftigste verktøyet de har i verktøykassa. Dette er dømt. 03:43 Kampen om frifinnelsen. Episode 2 av 3. Et skudd i armen. 03:54 Dømt er en podcast om norske domstoler og hvordan de begrunner avgjørelsene sine når de avsier dom. Vi leser dokumentene, følger bevislinjene og forklarer jussen. Målet er å forstå hvorfor retten konkluderer som den gjør. Med tanke på personvern er navn og steder endret. Når vi beskriver stemninger er det for at du skal kunne føle situasjonen uten at vi påstår at akkurat de detaljene er dokumentert. 04:29 Vi spoler frem til våren 2002, nærmere bestemt søndag 12. april. Niklas har nylig blitt prøveløslatt. I Norge er det vanlig at man blir prøveløslatt etter å ha sonet to tredjedeler av dommen. Ved prøveløslatelse settes det alltid et vilkår om at man ikke begår nye straffbare handlinger i prøvetiden. Det kan også settes særkrav, som for eksempel meldeplikt for politiet eller forbud mot å oppsøke bestemte steder eller personer. 05:02 Niklas har vært en fri mann i syv måneder. Men han er tilbake i det tunge rusmiljøet. Et miljø der tillit er mangelvare, og hvor konsekvensene av å bryte de uskrevne reglene kan være fatale. Den mest fundamentale reglen av dem alle? Du tyster ikke. Du snakker ikke med politiet. I ukene før denne søndagen har Niklas blitt pågrepet av politiet med narkotika. Han er overbevist om at noen har tipset dem. 05:34 Han mistenker en annen mann i miljøet, Kåre. Kåre er også tungt rusavhengig. Denne ettermiddagen, et sted mellom klokken 15 og 17, er Kåre på besøk i leiligheten til Niklas. Det er også en tredje person til stede, vittne Charlie. Atmosfæren i rommet er spent. Niklas bærer på et dødelig nag. Det er tid for å sette et skudd heroin, men dette er ikke en vanlig russituasjon. 06:04 Retten legger til grunn at Niklas, drevet av mistanken om tysting, har en plan. 06:11 Han gjør i stand dosen til kåret, og han sørger for at den er massiv. La oss se på hva lagmannsretten skriver i dommen sin fra 2003. Retten finner det bevist at Niklas blandet ut en dose på hele 1,5-1,8 gram fra en pose. I rusmiljøet, selv for erfarne brukere, er dette en voldsom mengde. Åtte ganger mer gjennom. enn en vanlig dose. Niklas setter den sprøyte på seg selv først, men mindre dose forklarer han senere. 06:44 Niklas mener at han sovnet på sofaen etter å ha tatt denne sprøyten, og når han våknet igjen var kåret blå i ansiktet og ikke responsiv. 06:54 Han antok at han hadde tatt overdose. Niklas bestemte seg for at han ikke ville ringe ambulansen. 07:07 fordi han hadde narkotika i leiligheten og regnet med at politiet ville komme etter en utrykning på grunn av et overdose-dødsfall. 07:14 Men retten mener dette er en bortforklaring. Retten legger til grunn at Niklas forledet Kåre til å ta en stor overdose heroin, og at Niklas var fullstendig bevisst på at denne dosen med sikkerhet ville føre til døden hvis ikke Kåre fikk hjelp forholdsvis snart. Og Kåre, han har lang erfaring med heroin. Når stoffet treffer blodet hans, kjenner han det umiddelbart. 07:41 Han forstår at dette ikke er en vanlig rus. Han forstår at hjertet hans kommer til å stoppe, at lungene hans vil svikte. Han kveles fra innsiden. Ifølge Charlie sin forklaring gikk kåret til angrep på tiltalte, som under hendelsen i leiligheten hadde uttalt til kåret «Du har tabbet deg ut». Det er grunn til å tro at dette kan ha vært ment som kårets eventuelle tysting på tiltalte slik tingretten har oppfattet utsagene. Tiltalte fikk i midlertid snart overtak etter angrepet. 08:13 Han tok kvelertak på kåret og slengte ham ned på sofaen. Charlie, som nå er et annet rom, får delvis med seg det som skjer. Niklas ropte nå til Charlie og ba ham komme med et skjerf eller slips. Da Niklas kom inn igjen med skjerfe, lå Kåre på sofaen forholdsvis stille. Charlie så da at tiltalte tok skjerfe rundt halsen på kåret, og det kom gurglelyder. Tiltalte var nå helt rød og svett i ansiktet, og uttalte «Han er en sei jævel». 08:47 Charlie ble etter dette meget redd for Niklas, på grunn av hendelsen og fordi Niklas skal ha sagt at «Dette er mellom oss». Retten vurderer Charlie sin forklaring som mer troverdig. Om Niklas selv tok sprøyten i armen til Kåre, eller om Niklas tok en pistol mot hodet hans og truet ham til å sette den, er uvisst. Retten anerkjenner at Kåre hadde levd et hardt liv med langvarig rusmissbruk, men legger ikke til grunn at Kåre var spesielt suicidal på tidspunktet. 09:25 Kåres bror sier i vittneboksen at han ikke trodde at broren ville ta livet sitt. Retten anser det ikke troverdig at Kåre tok overdose med vilje eller feilberegnet doseringen. 09:40 Når Kåre trekker sitt siste pust, er det ingen anger å spore hos Niklas. I 1991, da han drepte med kniv, stjal han fra like. Denne gangen, ti år senere, gjør han noe annet. Han tar tak i den døde kroppen til Kåre, drar ham over gulvet og stapper ham inn i et kleskap i leiligheten. Der blir like stående. En makaber hemmelighet gjemt bak en lukket skapdør, mens livet på utsiden går videre. 10:17 Ukene går. Like kan ikke bli i skapet for alltid. Senere i april bestemmer Niklas seg for å kvitte seg med problemet. Han frakter den døde kroppen ut av Oslo til et øde skogsområde. Han drar like ned en bratt skråning og dekker det til. Charlie råder Niklas til å fjerne like ordentlig, enten ved å grave det ned eller brenne det. 10:45 Dagen etter heller Niklas rødspritt over like og tenner på. Flammene brenner oppover kroppen til mannen han en gang kjente, med et forsøk på å utslette alle spor, all identitet. Charlie trosser Niklas sine ordre og forteller til andre i miljøet hva som hadde skjedd. Og det går ikke lang tid før politiet får Niklas på radaren sin igjen. 11:12 En bonde hadde dessuten sett mistenkelig aktivitet i skogen og hadde meldt fra til politiet. Politiet begynner å spane på Niklas, og de pågriper Niklas samme kveld som han tente på like. Politiet finner det påtente like via en sporingshund i skogen. Når politiet til slutt ruller opp saken, starter de unngåelige avhørende. 11:39 I begynnelsen netter Niklas for alt. Han har ingenting med forsvinningen eller dødsfallet å gjøre. Dette er en klassisk strategi for harbarkede kriminelle. Benekt alt til bevisene tvinger deg til noe annet. Men så, under hovedforhandlingen i tingretten, skjer det en dreining. Niklas velger å endre forklaring. Han innrømmer plutselig de faktiske handlingene rundt like. 12:10 Han innrømmer at han var med på å flytte kroppen, og han innrømmer at det var han som heldte rødspritt over offret og tente på. 12:20 Hvorfor denne plutselige ærligheten? Jus-eksperter vil fortelle deg at dette er et velkjent og kalkulert trekk. Ved å innrømme det som uansett er umulig å nekte for, fordi vittner som Charlie kan plassere ham der, og bevisene for brandstiftelsen er sterke, håper tiltalte å kjøpe seg troverdighet. Tanken er... Se, jeg innrømmer jo at jeg har gjort noe fryktelig ved å brenne like. Jeg legger kortene på bordet, men jeg drepte ham ikke. 12:53 Det var en ulykke, en selvpåført overdose. Ved å tilstå likkjendingen håper Niklas å unngå å bli dømt for forsettelig drap. Men dommerne i lagmannsretten tror ikke på det. De ser tvers gjennom strategien. 13:13 Vi må snakke litt om vittnene i denne saken. For påtalemyndigheten er det ekstremt krevende å føre en sak som utspiller seg i et lukket, kriminelt rusmiljø. I lagmannsrettens dom står det en setning som rommer utrolig mye mørke. Lagmannsretten bemerker at noen av vittnene i saken har følt sterkt ubehag med å forklare seg av frykt for repressalier fra tiltalte. Tenk deg å sitte i vittneboksen. 13:44 Bare noen meter unna deg sitter Niklas. En mann du vet allerede har sonet for et bestialsk knivdrap. En mann du vet heldte rødspritt over en annen bekjent av dere. Å vittne mot en slik mann krever enormt mot, spesielt når du vet at du selv skal tilbake til det samme gatemiljøet etterpå, uten politibeskyttelse i hverdagen. Det at vittnene likevel velger å fortelle hva de så og hørte, blir helt avgjørende for at retten feller en knusende dom. 14:22 Lagmannsretten fester ikke lit til Niklas sin versjon. De dømmer ham for drap og likkjending. Men Niklas sto ikke bare tiltalt for drapet på kåret. I den samme rettssaken måtte han svare for en annen svært alvorlig tiltalepost. Vi skulle tiden tilbake to uker før overdosedrapet. Inne i sparebanken er det en helt vanlig ettermiddag. 14:53 Plutselig blir stillheten fleret opp. En mann stormer inn, maskert og aggressiv. Han retter en ladd kaliber 22 pistol direkte mot de bankansatte. Han hyler ordre. Han kommanderer alle til å legge seg flate på gulvet i dødsangst. Så tvinger han de ansatte til å tømme kastene sine. Han forsvinner ut døra med 105 000 kroner i kontanter. Et grovt, hensynsløst, vepnet ram. 15:26 Påtalemyndigheten mener de har rett mann. De tiltaler Niklas for rane under straffelovens paragraf 267. Aktor prosederer hardt på at dette bærer hans signatur. Men så skjer det noe som ofte forvirrer folk som leser dommer. I domsslutningen fra lagmannsretten står det svart på hvitt. Niklas frifinnes for tiltalen post 3. 15:54 Han blir frifunnet for de grove ranene. Retten vurderte bevisene. Vitnebeskrivelser, overvåkningsbilder, indisier, og kom til at det ikke holdt. Beviskravet i strafferetten er beintøft. Skyld skal bevises utover enhver rimelig tvil. Er det en liten teoretisk, men plausibel mulighet for at det var en annen mann bak masken? Ja, mente dommerne. Da må han frifunnes. 16:26 Men her kommer paradokset og dagens store lærdom. Hvis du blar noen sider lenger ned i den samme dommen til posten om sivile krav, står det at Niklas dømmes til å betale erstatning til den samme banken for det samme rane. Hvordan i all verden er dette mulig? Hvordan kan staten si, vi er ikke sikre nok til å sette deg i fengsel for rane, for deretter å si, men du må betale pengene tilbake. 16:55 Svaret ligger i to ulike beviskrav. I strafferetten der friheten din står på spill, kreves det altså bevis utover enhver rimelig tvil. Man snakker gjerne om at man må være nærmere 100% sikker. 17:09 Men et erstatningskrav etter en straffesak, der er beviskravet lavere. Der er det nok at dommerne mener det er ca. 75% sannsynlig at de gjorde det. Laganseretten satt i realiteten og tenkte «Vi er 80% sikre på at det var Niklas som holdt pistolen». 80% er ikke nok til å gi ham flere år i fengsel for Anne. Vi må frifinne ham på straffespørsmålene. Men 80% er nok til at han må betale erstatning. 17:40 Det er høyst sannsynlig at han tok pengene. Derfor må han erstatte tape banken ledd. 17:47 Det virker kanskje litt skizofrent for mannen i gata, men det er logisk just. Niklas slapp straff for Rane, men banken fikk krav på pengene sine. Men tro meg, bankerne spilte liten rolle for det store bildet. For overdosedrapet alene var nok til å aktivere rettsstatens strengeste reaksjon. 18:11 Lagmannsretten dømte Niklas til forvaring. De mente en tidsbestemt fengselsstraff ikke var nok til å beskytte samfunnet mot ham. Tidsrammen ble satt i 17 år, men minstetid på ni år. Minstetid betyr at du ikke engang kan vurderes for løslatelse før det har gått så mange år. 18:32 Men Riksadvokaten, Norges øverste påtalemyndighet, var ikke fornøyd. De mente 17 år var for mildt. De anket straffutmålingen direkte til høyesterett. Den 12. desember 2003 samles fem dommere i høyesterett for å avgjøre Niklas sin skjebne. Avgjørelsen blir stående som en mileperl i bruk av forvaring i Norge. 19:00 Den første dommeren starter med å gå gjennom Niklas sin historie. 12 tidligere dommer. Drapet i 1991, som innebar massiv vold og grov krenkelse av avdøde. Og nå, bare måneder etter at han slapp ut fra den dommen, dreper han igjen. Denne gangen med kald beregning. Et overdosedrap maskert som et uheld, etterfullt av lik brenning. 19:29 I dommen formulerer høyesterettsdommeren seg på en måte som sjelden ses i norske domstoler. Språket i høyesterett er vanligvis nøkternt, tørt og kjølig. Men her skinner alvoret igjennom. Dommeren uttaler. 19:46 Når jeg tar i betraktning arten og alvoret av de handlinger domfeltet har begått, omstendighetene i tilknytning til dem, og det som foreligger om domfeltets person og prognose, fremstår den domfeltet i denne saken etter mitt syn som farlig i et meget langt tidsperspektiv. Smak bordene farlig i et meget langt tidsperspektiv. Høyestrett har psykologenes og psykiaternes rapporter på bordet. 20:19 De viser til Niklas sin personlighetsforstyrrelse og vedvarende rusmissbruk som gjør ham verre. Han har ingen empati. Han drives av impulsive, voldelige reaksjoner og en bunnløs kynisme overfor andres liv. Høyesterett slår fast at lagmannsrettens dom på 17 år ikke er nok. Loven har adgang til en maksimal tidsramme på 21 år og en maksimal minstetid på 10 år. 20:49 Dommeren fortsetter. Jeg mener at vi her står ovenfor en slik sak hvor lovens forutsetning om 21 års tidsramme for forvaring i helt spesielle tilfeller må anvendes. 21:03 Det blir enstemmig. Høyesterett bruker slegga. De endrer tidsrammen til 21 år og gjekker opp minstetiden til 10 år. Niklas har fått den absolutt strengste straffen den norske stat kunne ilegge et menneske. Det var ikke lenge spørsmål om straff. Det var et spørsmål om rent samfunnsvern. Dørene skulle låses og nøkkeren skulle kastes så langt unna som loven tilåt. Da klubbeslaget falt i høyestrett rett før jul i 2003, trodde hele det norske rettsapparatet at saken om Niklas var et lukket kapittel. 21:44 Han var ferdig. En uheldbredelig, farlig drapsmann var buret inne for minst et ti år, kanskje resten av sitt liv, ettersom en forvaringsdom i teorien kan forlenges i all evighet. 21:59 Påtalemyndigheten kunne puste lettet ut. Vittnene som hadde vittnet med hjerte i halsen kunne forhåpentligvis få sove om natten. Men inne på cella satt en mann som nektet å akseptere neddraget. 22:15 Som nevnt tidligere, Niklas godtok at han ble dømt for å ha brent like. Han godtok historikken sin, men han godtok aldri drapsdommen for heroinsprøyten. Han hevdet harnaket at Charlie løy, at de andre i rusmiljøet råttet seg sammen mot ham, at politiet hadde tunnelsyn. Han hadde ingenting å tape. Med 21 års forvaring hengende over seg begynte Niklas på det som skulle bli en årelang, beinhard kamp mot systemet. 22:45 En kamp som til slutt skulle tvinge gjenoptakelseskommisjonen til å åpne de støvete mappene på nytt. I neste episode skal vi spole ti år frem i tid og se på gjenoptakelseskommisjonen. når de skal vurdere om det er grunn til å gjennomne saken. Kan Niklas ha snakket sant? Ser domstolene annerledes på ham fordi han allerede var domført for drap? Kan domstolen stole blindt på vittner fra et miljø der det er vanlig å lyve? 23:18 Og hva skjer når nye bevis dukker opp som kan utfordre aktors narrativ? 23:30 Dømt er produsert av Batong Media. Produsent er Erik Li Johannesen. Ansvarlig produsent er Helge Moldberg. Fortellerstemmen er Velas Christian Nygaardstrand. Og Stein Morten Lier er ansvarlig redaktør.